onsdag, januar 18, 2017

Nintendo Switch: Ble forventningene innfridd?


I mai 2016 hadde jeg det litt moro med å skrive en kommentar for Gamereactor hvor jeg satte opp åtte punkter jeg mente Nintendos kommende konsoll (den gang kjent som NX) måtte innfri for i det hele tatt ha en sjanse ved lansering.

Nå skriver vi januar 2017. NX har fått navnet Switch, og vi vet betraktelig mer om konsollen enn det vi gjorde i mai 2016. Spørsmålet da er: Ble forventningene innfridd? Dette er spørsmålet jeg tar opp i en oppfølger-kommentar på Gamereactor, hvor jeg ser på punktene fra mai 2016 og sammenligner dem med dagens data.

Kommentaren kan du lese her.

tirsdag, januar 17, 2017

Om jordskjelv, livets sårbarhet og håpet


Følgende tekst ble holdt som andakt på Fjellhaug 16.01.2017. Det er ikke den beste andakten jeg har holdt, men jeg velger likevel å dele den (under tvil).

De fleste av oss har noen merkedager i året som er viktige for oss og er en del av vår identitet. Vi har alle en bursdag som markerer når vi ble født. Vi har kanskje en dato for kjæresteforhold eller bryllup. Vi har nasjonale merkedager som 17. mai som sier noe om vår identitet som nordmenn, enten vi går i tog og spiser is eller ikke. Og vi har datoer med litt mer triste undertoner, som 11. september eller 22. juli. Felles for alle slike merkedager er at de er med på å forme vår identitet og si noe om hvem vi er eller verden rundt oss.

17. januar er kanskje bare en vanlig dato for de fleste av oss, men i min oppvekst har 17. januar blitt en merkedag.

Som barn tilbrakte jeg mesteparten av mine ni første år i Japan som misjonærbarn. 17. januar 1995 opplevde vi det store Hanshin-jordskjelvet i Kobe-området, som frem til jordskjelvet og tsunamien i 2011 var det mest ødeleggende og kostbare jordskjelvet i Japan på lang tid
.
Det gikk bra med oss og de vi kjente. Det var derimot mange det ikke gikk like bra for. Over 6000 mennesker mistet livet, og overalt i byen var ødeleggelsene tydelige.

En sånn opplevelse gjør inntrykk på deg, og sitter igjen hos deg i lang tid etterpå. Og på mange måter har datoen 17. januar lært meg mye om livet, døden og ikke minst troen.

For det første lærer et jordskjelv deg at livet er voldsomt skjørt. For oss unge er det ofte lett å tenke det stikk motsatte, at vi er usårbare og at verden ligger klar for våre føtter. I virkeligheten er realiteten den at selv jorden, den som ellers er så solid og er et fundament for det daglige livet ditt, plutselig kan snu seg mot deg og ta livet av deg. Knips. Sånn. Uten forvarsel. Å ha med dette perspektivet inn i livet, lærer deg en viss takknemlighet og ydmykhet ovenfor livet. Du lærer å sette pris på det skjøre livet du har.

For det andre lærer et jordskjelv deg noe om døden, noe som for så vidt henger sammen med det første. Jeg lærte tidlig at en plutselig og meningsløs død er en nærliggende realitet. Samtidig lærer et slikt møte med døden deg noe om livet. Livet defineres på mange måter av døden, av at det ikke er evig.

For det tredje har denne opplevelsen lært meg mye om min tro. Det kommer kanskje ikke som en overraskelse, men det er veldig fort at man vender seg til Gud når katastrofen inntreffer. Senere gjennom livet har opplevelsen vært et viktig utgangspunkt for mange teologiske spørsmål jeg har møtt på i livet og i studietiden. Særlig i møte med survivor’s guilt og det ondes problem har det vært lærerikt å ikke bare ha et teoretisk syn på tingene, men faktisk kjent på noen av de reelle problemene.
Men det fjerde og kanskje viktigste jeg har lært, er noe om misjon. Om å gi mennesker muligheten til å velge et liv i fellesskap med Jesus. Når man lærer at livet er skjørt og døden kan vente bak neste sving, får dette også noe å si for hvordan du forholder til det kristne kallet og spørsmålet om å ta imot Jesus. Vi har så lett for å tenke at det ikke er noe for oss, og i hvert fall ikke noe i den livsfasen vi er i akkurat nå. Jeg vet mange japanere som får høre det kristne budskapet tenker slik, og det er ikke akkurat mindre aktuelt her i landet heller. «Kanskje senere,» tenker man kanskje. Men «senere» er aldri en garanti for noen av oss.

Hva slags merkedag er 17. januar? For mange av innbyggerne i Kobe er det en dag for å minnes de døde. For noen er det en dag for å minnes at man lever. For meg er det en dag til ettertanke, og en dag til å huske på hvorfor vi driver med det vi driver med her på Fjellhaug. Misjon. Det kristne budskapet. Et budskap som forandrer, og som får betydning og gir håp for både dette livet og evigheten. Et budskap som mange fortsatt ikke har hørt, og som det er viktig at vi deler.

mandag, januar 16, 2017

Batman: The Telltale Series


Så var tiden kommet for den tredje og siste anmeldelsen skrevet i uka som gikk. Denne gangen var det riktignok et spill med lanseringsdato i fjor, men lanseringen var så sent på fjoråret at det ble ikke tid før nå.

Spillet er Batman: The Telltale Series, og anmeldelsen leser du på Gamereactor her.

Score: 7/10

onsdag, januar 11, 2017

Dragon Quest VIII: Journey of the Cursed King

For første gang (tror jeg) fikk jeg publisert to anmeldelser på en og samme dag på Gamereactor i går. Gravity Rush 2-anmeldelsen kunne dere lese i forrige post. Skulle det derimot friste mer med et japansk rollespill av den gode, gamle, tradisjonelle sorten, kan dere jo alltids ta og lese anmeldelsen av Dragon Quest VIII: Journey of the Cursed King. Spillet ble opprinnelig lansert til Playstation 2 for over ti år siden, men har nå tatt turen over til Nintendo 3DS.

Anmeldelsen kan dere lese her.

Score: 8/10

tirsdag, januar 10, 2017

Gravity Rush 2

Så var årets første Gamereactor-anmeldelse fra min penn klar (dette er forresten årets andre anmeldelse fra GR totalt, og den første fra en av oss i GR Norge).

Spillet som er til pers denne gangen er Gravity Rush 2, et spill som kun kommer ut til Playstation 4 og som er oppfølgeren til et av favorittspillene mine fra 2012. Gravity Rush 2 er også ett av spillene som har dukket opp på min topp ti-liste over spill å se frem til i 2017.

Anmeldelsen leser du på Gamereactor her.

Score: 7/10

torsdag, januar 05, 2017

Spillåret 2017: Ti spill å se frem til

Ikke før er vi ferdige med 2016, før 2017 banker på i full vigør og gjør alt det kan for å få oppmerksomheten vår. For oss spillinteresserte var 2016 er innholdsrikt og spennende år, men det er ingenting som tyder på at 2017 blir noe dårligere.

Etter å ha sett tilbake på spillåret 2016, tenkte jeg denne gangen å se fremover. Å skulle plukke ut de ti spillene jeg gleder meg mest til i 2017 er som vanlig utfordrende. Ikke bare er det en sjanse for at jeg overser noen spill, men det er dessuten ingen garanti for at alle kommer ut i 2017.

Med dette i bakhodet har jeg forsøkt å sortere ut de ti spillene jeg ser mest frem til (jeg har for ordens skyld ikke tatt med nyversjoner av gamle spill). Ikke overraskende er det japanske spill som dominerer listen.



10. Dragon Quest XI (Switch, 3DS, PS4)
Det har tatt sin tid, men det siste året har jeg blitt noe bitt av Dragon Quest-basillen. Den tradisjonelle rollespillserien har kanskje aldri vært den mest populære her til lands, men i Japan er dette serien som overgår Square Enix' andre store rollespillserie, Final Fantasy, i popularitet. Med den karakteristiske stilarten til Dragon Ball-pappa Akira Toriyama, søte og skumle monstre, tradisjonelle rollespillelementer og en litt useriøs tone gjennom hele historien er det forståelig at dette er noe som faller i smak hos mange. De siste ukene har stadig flere videoklipp dukket opp fra det kommende Dragon Quest XI, og det er ikke annet å si enn at dette ser lekkert ut.


9. South Park: The Fractured but Whole (PC, PS4, XBO)
Hvem skulle tro at et spill satt til South Park-settingen skulle bli morsomt? Vel, de fleste av oss, og vi fikk rett. South Park: The Stick of Truth var et herlig og festlig spill som i kjent stil gjorde narr av alt og alle, og satte deg i sentrum for det hele. Spillet fungerte samtidig mer eller mindre som en hyllest til alle de beste øyeblikkene i seriens historie. I 2017 får vi endelig oppfølgeren, og denne gangen er det superhelter som står i fokus. Så spørs det hva man velger, da: Team The Coon eller Team Mysterion. Morsomt blir det nok uansett.


8. Ni no Kuni II (PS4)
Som stor fan av studio Ghibli-filmer var Ni no Kuni et ikke mindre enn magisk eventyr. Grafikken var som snytt ut av filmene, historien vakker, rollefigurene interessante og musikken fra Joe Hisaishi akkurat så vakker som man forventer. Det er ingen grunn til å tro at Level-5 vil gjøre en dårligere jobb med Ni no Kuni 2, ikke minst med tanke på at de denne gangen har maskinkraften til PS4 til disposisjon.


7. Yooka-Laylee (Switch, PS4, XBO, PC)
Et nytt eventyrspill fra gjengen som i sin tid ga oss klassikerne Banjo-Kazooie og Banjo-Tooie, sa du? You had me at Banjo! Dette virker til å bli en av de artigste nye IP-ene i 2017, og ikke minst ser det ut til å by på mye av den samme moroa som eventyrspillene fra 90-tallet. Komponist Grant Kirkhope har de jammen meg også fått med seg. Joda, jeg er klar for et nytt fargerikt og sprøtt eventyr med et radar-par av noen rollefigurer. Dessuten får vi en gjesteopptreden av selveste Shovel Knight i spillet.


6. Valkyria Revolution (PS4, PSV, XBO)
Få spill har fenget meg like mye i forrige konsollgenerasjon som Valkyria Chronicles til PS3, som i ettertid også har fått PC og PS4-versjoner. Taktiske rollespill har alltid fascinert meg, og med Valkyria Chronicles var følelsen på mange måter at sjangeren ble oppfrisket og innovert. Oppfølgeren til PSP var så-som-så, mens Valkyria Chronicles 3, også til PSP, var steinbra (dette kom imidlertid aldri ut utenfor Japan). Når serien nå tar oss med til en ny konsoll, ny tidsepoke og nye rollefigurer, er jeg mer enn klar for å se hva slags utfordringer som står i kø på slagmarken denne gangen. Jeg har forhåpninger om at dette blir morsomt, spennende og ikke minst vanskelig som fy.


5. Danganronpa V3: Killing Harmony (PS4, PSV)
The wait has been un-bear-able. Puhuhuhuhu.

Jeg elsker spill med en god historie, og Danganronpa-spillene har gitt meg noen av de beste spillhistoriene de senere årene. Det psykologiske spillet hvor unge mennesker blir sperret inne, drept og deretter må begynne å finne ut hvem av dem som har begått mordet er intet mindre enn eksepsjonell krim. Dessuten elsker jeg å hate Monokuma, den monokrome robot-teddybjørnen som drar i trådene for det hele. Det blir spennende å se om vi får vite noe mer om settingen og verdenen spillene foregår i med det tredje spillet. Jeg er uansett klar for anime-troper som må anklage hverandre for mord. For å si som Monokuma: Waku-waku, doki-doki!


4. Gravity Rush 2 (PS4)
Dette spillet behøver vi faktisk ikke vente så lenge på, ettersom det kommer ut allerede 20. januar. Gravity Rush var ganske lenge en av de få gode grunnene til å skaffe seg en Playstation Vita. I fjor ble spillet konvertert til PS4, så der forsvant den unnskyldningen. Med oppfølgeren håper jeg på enda mer lek med tyngdekraften i lekre visuelle miljøer basert på franske tegneserier. Svevende byer, flyvende superheltjenter og skyggeskapninger som skal jules opp - what's not to like?


3. Horizon: Zero Dawn (PS4)
Sannsynligvis årets mest spennende nye IP. Gjengen i Guerilla Games har lenge brukt tiden sin på å lage Killzone-spillene, skytespill med lekkert utseende men som likevel ikke har klart å trigge interessen min. Denne gangen får vi derimot leke oss i en post-apokalyptisk verden med robotdinosaurer, hvor vi dessuten får spille som Ygritte fra Game of Thrones (vel, ikke helt, men Aloy skal visstnok være inspirert av Ygritte). Det hele virker å bli et spill i en stor, åpen verden med lekker grafikk og spektakulære kamper. Nevnte jeg forresten robotdinosaurer? Spillet har nemlig robotdinosaurer.


2. Mass Effect: Andromeda (PC, PS4, XBO)
Tenke seg til, idet jeg skriver om dette spillet tikker nyheten inn: Mass Effect: Andromeda lanseres 21. mars 2017. Dermed er det klart for et spennende gjensyn med en av tidenes beste science fiction-serier på spillfronten. Greit nok, Mass Effect 3 sluttet på elendig vis, og BioWare har ikke helt vært i storform de siste fire-fem årene, men det er likevel god grunn til å håpe at dette spillet vil gi oss en ekspedisjon av det sjeldne og eksepsjonelle slaget. Med en helt ny galakse å utforske, nye rollefigurer og ikke minst BioWares første spill som helt og holdent utvikles for dagens konsollgenerasjon, er det håp om at dette kan bli minst like bra som tidligere spill i serien.



1. The Legend of Zelda: Breath of the Wild (Wii U, Switch)
Det begynner å bli en del år siden dette spillet først dukket opp på mine lister over spill jeg ser frem til, og en stund var det nesten slik at en begynte å lure på om dette kom til å bli det neste The Last Guardian hva gjaldt ventetid. Denne gangen er det derimot sikkert. Vi får The Legend of Zelda: Breath of the Wild i år, og vi får det til både Wii U og Switch. Og for et eventyr det virker å bli. Et stort, åpent Zelda-spill, med Ghibli-inspirert visuell stil og et tilsynelatende post-apokalyptisk landskap på linje med det aller første Zelda-spillet fra 1986. Mulighetene virker å være mange, men en ting er i hvert fall sikkert: Zelda-spill har sjeldent skuffet, og det er lite som tyder på at dette kommer til å feile totalt. Jeg er mer klar enn på lenge for et nytt eventyr i Hyrule, enten det blir på Wii U eller Switch.


Andre spill å rette oppmerksomheten mot i 2017 (hvis de kommer ut), men som ikke nådde helt opp på listen: Nier: Automata, Persona 5, Tales of Berseria, Detroit: Become Human, Spider-Man, Hellblade, Nioh, Beyond Good and Evil 2, Scalebound. Yakuza 0, For Honor, Star Wars: Battlefront II