torsdag, september 15, 2016

God Eater 2: Rage Burst


De par siste ukene har det blitt lite tid til anmeldelser og den slags. Årsaken er at jeg har brukt mye av fritiden på å spille gjennom God Eater 2: Rage Burst, som i praksis inneholder to spill i ett.

Nå er anmeldelsen klar, og dommen er sånn midt-på-treet. Kanskje like greit at jeg nå kan rette blikket mot andre og mer interessante titler igjen?

Anmeldelsen leser du som vanlig på Gamereactor her.

Score: 6/10

tirsdag, august 30, 2016

Abzû

Kjenner du til det engelske ordet abyss? Ordet betyr avgrunn på norsk, og kommer av det greske ordet άβυσσος (abyssos). Grekerne hadde det derimot fra det sumeriske begrepet AB.ZU, som i sumerisk mytologi sikter til det kosmiske verdenshavet som jorden flyter oppå og som representerer kaoskreftene, mørket og underverdenen.

Det er her bakgrunnen for spillet Abzû kommer inn, selv om du på ingen måter behøver kjennskap til sumerisk mytologi eller kosmologi for å nyte spillet. Etymologien gir deg imidlertid et pekepinn på hva spillet dreier seg om. For Abzû er et spill som i sin helhet handler om å svømme i havet. Og dette gjør spillet på en fullstendig uovertruffen måte som ingen andre spill noensinne har vært i nærheten av.

La det være sagt allerede nå: Abzû er en fullstendig magisk, egenartet og unik reise under havet, som på lekent og elegant vis gir deg en følelse av å være i pakt med naturen og det yrende livet i det store dyp. Er det fantastisk? Selvfølgelig er det det.


Man kan ikke si så mye om historien i Abzû. Den er der, men den fortelles ikke med noe tekstlig eller muntlig narrativ. I det store og det hele er historien i Abzû en som du selv må oppdage underveis gjennom en gradvis verdensomseiling under havet (ok, den passet ikke helt inn, men en Jules Verne-referanse måtte liksom komme inn i denne anmeldelsen på ett eller annet tidspunkt).

Historien spiller uansett noe annenfiolin i dette spillet, for den primære opplevelsen ligger i selve reisen. Det er som Book sier det i TV-serien Firefly når han får spørsmål om hvorfor han ikke bryr seg om hvor han reiser: «Because I find the journey to be the worthier part.»

Reisen begynner i det små på havoverflaten, hvor rollefiguren din ligger og flyter. Så dukker du under vannet, og det er her reisen under havoverflaten begynner. Ved hjelp av kløktig, elegant og gjennomtenkt bruk av lys og farger ledes du hele tiden videre i riktig retning, men Abzû er også et spill ment for å ta noen pauser underveis og bare ta inn over deg landskapet.

Abzû er nemlig slående vakkert i sin kunstneriske stil med sine klare farger og yrende liv under havet. Sistnevnte er selvfølgelig det mest spennende. Havdypet er fortsatt et av de områdene i verden hvor det er mye å oppdage og utforske, og det skulle ikke forundre meg om dette vakre spillet fort fører til at minst én håpefull sjel der ute ender opp som marinbiolog eller en annen form for havforsker om ti til femten år. Livet i spillet er så levende og mangfoldig fremstilt at det bør fremkalle sjelefred hos hvem som helst.


I svært mange spill er flora og fauna der for å tjene en funksjon for deg som spiller. I Far Cry-spillene jakter du på dyr for å bruke skinn eller kjøtt til å lage utstyr eller spise. I Age of Empires og andre strategispill er naturen først og fremst en ressurs for å sikre ditt folk/din by/ditt land. I de nyeste Tomb Raider-spillene er dyrene noe du først og fremst må passe deg for og kjempe mot. Alt vel og bra i sin kontekst, men det viser likevel et formålsrettet design av faunaen i spillene. I Abzû er det fullstendig annerledes. Her boltrer naturen seg fritt uavhengig av din tilstedeværelse, samtidig som den ikke har noen reell funksjon for deg som spiller. Naturen bare er. Og det er nettopp der magien i Abzû ligger. Naturen er ikke til for at du skal jakte på den. Den gjør ikke oppdragene for deg. Den truer deg ikke. Den lever bare sitt eget liv.

Dette er et poeng som understrekes ekstra takket være statuene som står plassert rundt omkring under havoverflaten som du kan sette deg oppå for å meditere. Idet du entrer meditasjonsmodus vil kameraet skifte fra deg til det yrende livet rundt deg, og med et enkelt knappetrykk kan du veksle fra den ene havskapningen til den andre og bare se den leve sitt liv. Det eneste som egentlig mangler her for at man skal glemme at man sitter med et spill er den levende fortellerstemmen til Sir David Attenborough ...

Men først og fremst handler din interaksjon med livet under havet om å svømme sammen med dem. Og det er virkelig her Abzû kommer til sin rett. Både animasjonene, kontrollene og oppførselen til skapningene føles så riktige, så korrekte og så levende at man kan ikke annet enn å bli betatt. Som igjen for å understreke at livet under havet i dette spillet ikke er der for at du skal kontrollere dem, kan man når som helst forsøke å gripe tak i noen av de større skapningene og svømme sammen med dem. I slike situasjoner kan du forsøke å styre dem, og til en viss grad kan du påvirke retningen, men til syvende og sist er det skilpadden, haien eller delfinen du har grepet tak i som styrer showet.


Hvis man skal sammenligne Abzû med noe annet spill, må det bli klassikeren Journey til Playstation 3. Kanskje ikke så rart, ettersom en god del av utviklerne i studioet Giant Squid nettopp har jobbet med spill som Journey og Flower tidligere. Dette inkluderer også komponist Austin Wintory, som nok en gang vet akkurat hvilke strenger han skal spille på for å skape den klokkeklare, rene og perfekte stemningen for anledningen. Likhetene med Journey er kanskje Abzûs eneste svakhet: I en forestilt verden hvor Journey ikke eksisterer, ville Abzû gitt en enda større følelse av originalitet og å være noe unikt. Samtidig er det ikke gitt at Abzû ville eksistert om ikke Journey hadde gått foran.

Det er lett å la seg engasjere av et spill som Abzû, samtidig som spillet kanskje vil føles som noe meningsløst for enkelte i spillets mangel på de klassiske elementene man gjerne forbinder med dagens store spilltitler. Som kontrast til disse er Abzû derimot akkurat det bransjen trenger. Spillet viser at dataspill nettopp ikke behøver oppfylle noen etablert norm, men kan være akkurat det man vil. I mine øyne trenger vi flere slike spill som gir deg følelsen av å være en del av Planet Earth eller The Blue Planet fremfor Call of Duty.

Årets spill anno 2016? For min del, høyst sannsynlig. Og det i et år som inkluderer Uncharted 4 og Overwatch.

Score: 10/10

Abzû er tilgjengelig på PS4 og PC. PS4-versjonen er testet.

fredag, august 26, 2016

Om frihet i teologien


Andakt fra Ord for dagen ved FiH 25.08.2016

Hva er teologi? Det er ikke et lite spørsmål å stille for det som skal være en kort andakt, men jeg drister meg til å stille spørsmålet likevel.

Nå vet jeg at det ikke er alle som kommer til Fjellhaug for å begynne med teologistudier. Dere er en sammensatt gruppe, og grunnene til å begynne med studier på Fjellhaug kan være like varierte som dere selv. Samtidig har Fjellhaug en lang tradisjon og historie som et lærested for teologiske studier, og det er fort gjort at lunsjsamtalene kan spore inn på teologiske spørsmål om smått og stort. Det er bra, for om ikke annet er teologi gøy. Litt nerdete form for gøy, men fortsatt gøy.

Men hvilken funksjon har teologien for den som er kristen? Da jeg begynte på teologistudiet, var det mange av mine medstudenter som ofte fikk høre at «Du må passe på at teologien ikke dreper troen,» eller at kristne mennesker vi omgikk mer eller mindre advarte mot teologien eller å «tenke for teologisk.» Er teologi noe farlig, noe en må passe seg for?

Siden jeg nå en gang står her på en andakt og tar opp spørsmålet, er det sikkert lett å gjette seg til at jeg er uenig i slike påstander. Og litt av begrunnelsen for det tror jeg vi kan hente ut ifra Skriften selv (dere vet, den boka som tross alt står sentralt for veldig mye av nettopp teologien).

I Apostlenes gjerninger leser vi om hvordan Paulus reiser fra by til by, og stedet han går først er alltid synagogen. Når Paulus som er en skriftlærd får ordet, forkynner han for dem hvordan Jesus er den Messias som har blitt lovet dem gjennom profetene. En av byene som Paulus reiser til på sin tredje misjonsreise var Berøa. I kapittel 17 kan vi lese at når Paulus hadde talt for jødene i synagogen i Berøa, satte de seg ned for å granske skriftene og se om det som Paulus forkynte dem faktisk stemte.

For meg illustrerer dette noe av det magiske med teologien. Jødene i Berøa viser oss litt av hva teologi er. Teologi er friheten til å granske skriftene for å se om det stemmer. Det er rett og slett en tumleplass for den kristne nysgjerrigheten.

Innenfor religiøs tankegang kan det fort ende opp med å bli en direkte ovenfra-og-nedholdning: Man mottar budskapet og må bare akseptere det, no questions asked. På mange måter representerer teologi det motsatte.

Hva er da teologi? Jeg tror en av de viktigste tingene vi kan si om teologi er dette: Det er arenaen for å stille spørsmål. For å granske. For å jobbe med tro, tvil og tanke. Det er ikke leksikonet med alle svarene, men arbeidsverktøyet for å kunne jobbe med materialet selv.

Når dere nå skal studere på Fjellhaug, er det en viss sjanse for at du kommer innom ett og annet teologisk tema. Mitt råd til deg er: Grip muligheten. Vær nysgjerrig. Våg å stille spørsmålene. For det fine med teologien og kristen tro er at det faktisk er rom for det.

torsdag, august 25, 2016

Fire Emblem Fates

Så var jeg endelig i mål med anmeldelsen av Fire Emblem Fates, ett av årets mest etterlengtede titler for min del. Det har tatt sin tid, for Fire Emblem Fates er egentlig ikke bare ett spill, men snarere tre spill i ett.

Flere detaljer og den endelige dommen kan dere lese på Gamereactor her.

Score: 9/10

mandag, august 22, 2016

Deus Ex: Mankind Divided

Glad i søkte konspirasjonsteorier og konspirasjoner om konspirasjonsteorier som jeg er, er jeg en stor fan av Deus Ex-serien.

Fem år siden forrige spill i serien (vel, forrige ordentlige spill i serien, for The Fall teller ikke) er Deus Ex: Mankind Divided endelig her. Det er mye positivt å si om spillet, men opplevelsen er ikke helt uten sine feil og mangler.

Anmeldelsen kan dere lese på Gamereactor her.

Score: 7/10

lørdag, august 20, 2016

Lørdagsgodt, uke 33

Lørdagen er her, og helgefreden senker seg. På tide å se tilbake på YouTube-uka som har gått.