Star Wars: Battlefront II

 For lenge siden i et land langt, langt borte...

Eller, faktisk var landet Sverige, og året var 2002, så om ti år er lenge siden blir vel opp til den enkelte.

Uansett: I 2002 skulle Sverige for alvor markere seg på den internasjonale spillfronten. Det inntil da relativt ukjente selskapet Digital Illusion CE lanserte nok et spill basert på 2.verdenskrig, en trend som var dominerende på den tiden i forbindelse med lanseringer som Medal of Honor og det første Call of Duty, som skulle se dagens lys året etter. Battlefield 1942, som spillet het, skilte seg imidlertid ut på så mange måter. Fremfor å kontrollere en enkeltsoldat under hele oppdraget, satte Battlefield fokuset på det strategiske helhetsmålet ved et slag. Dermed var det like mye fokus på å overta kontrollposter og tynne ut fiendens rekker som det var å overleve. Og skulle man dø på slagmarken, fikk man muligheten til å ta over som en ny soldat, og endatil skifte soldatklasse dersom man ønsket det. Battlefield 1942 var på toppen av det hele skapt for å spilles med flere spillere, og brakte den kollektive samarbeidstanken inn i førstepersons skytespill-sjangeren.

En annen glede ved Battlefield 1942 var muligheten for å skape egne versjoner av spillet, eller såkalte mods. To slike mods utpekte seg i min bekjentskapskrets. Den ene var Desert Combat, en mod som satte Battlefield til den første Irak-krigen. Spitfire og den slags var byttet ut med Hind og Apache, og Iwo-jima var byttet ut med sanddyner og midtøstlige byer. Den andre var Galactic Conquest, en mod som plasserte spilleren i Star Wars-universet. Antakelig kan vi takke sistnevnte for at spillet Star Wars: Battlefront så dagens lys i 2004. Oppskriften var mer eller mindre identisk med Battlefield 1942, med unntaket av Star Wars-settingen. Spillet solgte forholdsvis godt, og i 2005 kunne Pandemic Studios stille opp med den langt mer omfattende oppfølgeren Star Wars: Battlefront II.

Along with the 501^st

Handlingen i kampanjedelen av Star Wars: Battlefront II foregår over en lengre periode, nærmere bestemt fra klonekrigen mellom Episode II -III og til slaget på Hoth (eller Finse, om du vil: for du visste vel at handlingen på planeten Hoth er filmet på Finse?) i Episode V. Hele tiden følger vi den legendariske og sagnomsuste 501^st Legion, en avdeling med Clone Troopers som etterhvert skulle bli kjent under kallenavnet Vader's Fist. Gjennom deres øyne får vi et annet syn på hvordan galaksen gikk fra en urolig avslutning på Republikken til et diktatorisk og undertrykkende Imperium, en overgang hvor 501^st ikke var helt usentrale. På en tidsperiode på over tjue år tas spilleren med til steder som Jedi-tempelet på Coruscant, Felucia, Hoth og ikke minst Dødsstjernen. Noen ganger stiller de alene, mens andre ganger kan hjelpen komme underveis.

Historien fortelles som en autobiografi fra en ukjent soldat i 501^st Legion, og fungerer absolutt godt som en utfyllende del til de begivenhetene man allerede kjenner fra filmene. Noe dyptpløyende er det riktignok ikke, men det tjener som et passelig bakteppe for begivenhetene i spillet. Kampanjens største ulempe er heller at den er kort, og kun dekker 501^st side av saken, snarere enn hvor dypt eller grunt den går.

Luftkamper og lyssabelkamper

Oppskriften på Battlefront II er mer eller mindre den samme som hva man finner i Star Wars: Battlefront eller Battlefield 1942. Man skal vinne divese slagmarker ved å overta fiendens kontrollposter og tynne ut deres rekker, samtidig som at man skal forhindre at det samme skjer med en selv. Til enhver tid har man mulighet til å spille som seks ulike klasser, alle med sine fordeler og ulemper. Dette betyr selvsagt ikke at spillet er uten endringer. For det første kan man nå få muligheten til å ta kontrollen som flere kjente Jedi eller Sith fra Star Wars-sagaen. Muligheten til å spille som Darth Vader, Yoda, Obi-Wan eller Ki-Adi Mundi kan uten tvil få stor betydning for slagets utfall. Av en eller annen grunn føles dette imidlertid ikke like tilfredsstillende som det man i utgangspunktet skulle tro. Det blir litt for mye God-mode-tendenser av det hele.

En annen stor nyhet er luftkampene. For første gang i serien kan man nå bli involvert i store slag i verdensrommet eller i planeters atmosfære, og hoppe ombort i kjente skip som ARC-170, X-Wing, TIE Fighter og lignende. Her snakker vi fort om store, intense slag hvor man fort kan miste oversikten over hva som foregår (på en god måte, riktignok). Fordi man som regel utkjemper slike kamper i verdensrommet, mister man dessuten alle begrensninger om hva som føles som opp og ned (også dette på en god måte). Dessverre er det visse kontrollmessige faktorer som setter en solid demper på luftslagene, og som gjør at disse kan kjennes tunge og vanskelige (på en dårlig måte). Heldigvis har man i kampanjedelen muligheten til å hoppe over disse kampene dersom man skulle ønske det.

Crush your enemies, see them driven before you...

Foruten kampanjedelen hvor man følger 501^st kan man spille den såkalte Galactic Conquest-modusen, hvor man styrer en bataljon gjennom galaksen. Idet dine styrker møter fiendens styrker over en planet, blir det klart til dyst. Modusen følger samme oppskrift som i forgjengeren, og når alt kommer til alt føles denne delen heller kjedelig. Den mangler mye av den strategiske dybden man finner i andre rene strategispill, hvor ikke minst det senere spillet Star Wars: Empire at War er det beste eksemplet.

Men det er lettere urettferdig å disse spillet fordi enspillerdelen mangler den strategiske dybden man gjerne skulle ønske. For i likhet med sitt opphav Battlefield er Battlefront II først og fremst et spill som oppnår sin taktiske dybde og verdi når man spiller det sammen med flere. Det er når man rotter seg sammen med noen venner at det virkelig tar av. I flerspillerdelen (og i Instant Action-delen for alenespillere) har man muligheten til å velge mellom fire fraksjoner: Empire, Rebels, Republic og Trade Federation, alle med sine standardenheter og spesialstyrker. Det er når man setter seg ned med denne modusen sammen med venner at man virkelig oppnår det Conan Barbaren kaller de beste ting i livet: To crush your enemies, see them driven before you, and to hear the lamentation of their women.

 

The Force is strong with this one...

Star Wars: Battlefront II er ikke uten sine svakheter, men sammenlignet med sin forgjenger tar spillet likevel store og viktige steg i riktig retning. Mangfoldet har blitt større, det audiovisuelle nivået skarpere, holdbarheten større og moroa mye bedre. Og stort mer kan man vel egentlig ikke ønske seg fra et spill av denne typen, kan man vel? For Star Wars-fansen på jakt etter krigsstrategisk moro er dette et spill som er vel verdt å sjekke ut, selv sju år etter dets lansering.

Score: 8/10